Studio Barcelona het de til å begynne med, da selskapet ble grunnlagt i 2005. Men siden navneskiftet i 2008 har animasjonsfilmpublikummet over hele verden kun kjent dem som Diomedea.

Fra “Large Magic Pass” til “Squid Girl”

Squid Girl er kanskje den mest kjente film-tittelen de har på repetoaret sitt, men Diomedea har en lang, lang rekke filmproduksjoner å se tilbake på. Sammenligner man med hva de lagde for få år siden, som Large Magic Pass i 2007 når de fortsatt het Studio Barcelona, så ser man hvor raskt de har utviklet produksjonene sine til et mye høyere, artistisk og teknisk nivå.

2007 var også året de fikk lagd og solgt sin første TV-produksjon; “Nanatsuiro Drops”.

Selskapet har i dag snaue 80 ansatte og hovedkvarteret ligger i Tokyo. Her sitter de og planlegger og produserer nye animasjonsfilmer for det japanske- og utenlandske publikummet.
En stadig større og viktigere del av selskapets business og inntektsgrunnlag, er utviklingen av leker, dataspill og action-figurer (les: samlerobjekter). Dette begynte de med i full-skala i 2011. Hovedsaklig basert på rollegalleri og univers de allerede har laget film om (gjerne markedsført samtidig; “Se filmen – og kjøp figurene derfra”).

Verdsetter mennesket som ressurs

Japanske selskaper beskyldes gjerne, ofte med rette, for å drive rovdrift på sine ansatte og pese dem til de stuper. Klassisk japansk arbeidstaker-mentalitet er at det er ærerikt å dedikere hele sitt liv, ja, hele sin sjel til Min Kjære Arbeidsgiver.

Dette har gitt utslag i noen stygge tilfeller av både selvmord og utbrenthet i verste fall, og i beste fall en jobbkultur hvor sjefene aldri “ser” sine ansatte for det de er.

Men i Diomedea er det IKKE slik!

Selskapet er stiftet for såpass få år siden at de ikke er inngrodd med klassisk japansk, konservativ bedriftskultur. Dessuten har de en relativ ung og pro-aktiv ledelse som føler på kroppen hva som skal til for å rekruttere de skarpeste hodene – og ikke minst beholde dem langsiktig som fornøyde medarbeidere i bedriften.

“Det viktigste for et menneskes lykke, er å få anledning til å følge drømmene sine,” sies det fra Styrets side i Diomedea. “Vi vil ha ansatte som drømmer om å utfolde seg innad i vår organisasjon og utvikle nye muligheter og resultater for seg selv – og for oss.”

Ja, hva er vel et animasjonsproduksjonsselskap, om ikke et sted hvor man våger å drømme opp nye fantastiske filmer og sette dem i produksjon..?

Mangel på folk

Ledelsen i Diomedea har innrømmet offentlig at animasjonsbransjen i Japan sliter med å få tak i nok folk til å besette alle ledige stillinger i produksjonen. En slik klar tale fører vanligvis til lønnspress innad i bedriften, men her har de klart å holde på sine ansatte gjennom å få dem til å føle seg verdsatt på andre måter enn bare over lønnsslippen.

Diomedea er blitt kritisert av andre (les: konkurrenter) for å være treige og ikke produsere særlig mange animè-filmer i året. Til dette svarer ledelsen at de heller vil stå for kvalitet enn kvantitet.

“En mulig løsning for å øke produksjonen er å hyre inn fremmedarbeidere og delegere enkelte funksjoner og operasjoner til andre (lavkost-)land, men kultur- og språkforskjeller gjør dette lite aktuelt,” sier de.

Fra dataspill til tegnefilm

Diomedea erkjenner at de ikke er enerådende på markedet, og at andre studioer og kreative produsenter godt kan komme opp med minst like gode ideer og prosjekter som de selv. Så i stedet for å konkurrere med alle om alt, har Diomedea valgt å heller inngå lønnsomme samarbeider på tvers av handelsinteresser.

De vet de selv er flinke på å lage animasjonsfilmer, men hvorfor ikke låne ideer til nye filmer og serier fra andre? Diomedea lager gjerne tegnefilmer basert på andre selskaper leketøy eller data- og TV-spill universer.

En av de nylige dataspill-titlene de gjorde om til en godt mottatt tegnefilm, var “KanColle: The Movie” fra Kadokawa Games.